Ro meg innover i drømmen

Utstillingen åpner 4.9 kl. 13 .00
med en kunstnersamtale mellom Gro M Holter og Mette Torstensen 
Utstillingen varer til 19.9.2021
Åpent tor.-søndag 12.00-16.00

Ro meg innover i drømmen

Som barn oppdager vi verden og må tilnærme oss kunnskap om den for å overleve. Vi er avhengige av omsorg, kjærlighet og trygghet for å utvikle oss. Dette er bakteppet for all min kunst.

Jeg opplevde ikke trygghet eller tilhørighet før jeg var ett år gammel, til da hadde jeg stort sett ligget alene uten særlig fysisk kontakt eller nærhet til andre mennesker. Jeg var alene i verden, et forlatt spedbarn uten mulighet til å endre situasjonen jeg befant meg i. Ofte kan jeg undre meg over hva hjernen min tenkte der jeg var et nytt lite menneske overlatt til meg selv på et barnehjem. Hva drømte jeg om natten og hva slags bilder skapte jeg i fantasien? Kan man vite hva drømmer er hvis ingen har fortalt deg at de finnes? Eller kan man savne kjærligheten om man ikke vet hva det er?

Med disse spørsmålene i bagasjen, som ikke kan besvares, har jeg senere i livet vært opptatt av identitet, hukommelse og minner. Jeg bestemte meg tidlig i livet for at det var gjennom kunsten jeg ville utforske og åpne opp for trangen til undring som jeg besitter. Jo lenger jeg har holdt på, jo mer innser jeg at jeg er avhengig av dette rommet.

For i dette rommet kan jeg utfolde og skape noe som ikke er virkelig, det realistiske opphører, men samtidig ønsker jeg og opprette nærhet fremfor avstand, en type visuell gjenkjennelse i kunsten jeg skaper. Motivene flyter frem til overflaten, som gjennom en elv av tanker, eller en katalysator for minner.

Samtidig som vi lever i den våkne verden har vi en skjult verden inne i oss, som et univers av følelser.

Der kan vi drømme, fantasere, reise og forestille oss de mest utrolige hendelser og steder som kan virke helt ekte for oss. Overgangen fra indre til ytre verden smelter sammen, og kanskje er det helt nødvendig for oss for å kunne fungere?

Ro meg innover i Drømmen er resultat av en tid der verden har vært lukket og pandemien har satt oss alle i ukjente situasjoner, disse dagene og årene blir til minner som føyer seg inn i summen av livet, identiteten og drømmene våre.

Jeg har nettopp kommet hjem fra Italia der jeg bor og jobber halve tiden, jeg lager mine etsninger i et lite verksted.

Forrige gang jeg jobbet der nede var pandemien påtroppende og fremtiden virket usikker, vi ante lite av omfanget som ventet.

Denne gangen var det annerledes, stemningen bar preg av optimisme og håp!

Den nesten kvelende varmen i verkstedet gav næring og håp til tittelbildet, som er trykket i få eksemplarer til denne utstillingen.

Gro Mukta Holter